Søndag 19. juni satte Morten, Geir, Even, Linn og Rina kursen mot Danmark. Vi skulle på treningssamling i Slagelse. Etter en tur med buss til Gardermoen, en liten tur innom politistasjonen der, flytur til Danmark, tog til Slagelse og busstur igjen til Gerlev Idrettshøyskole så var vi endelig framme. Vi fikk to rom med senger, så vi kunne hvertfall ikke klage på liggecomforten denne gangen.

En times tid etter vi kom fram var det klart for første trening. Det skulle være en fellestrening, men pga liten plass blei alle over 18 med over i en annen, liten dojo. Kenji Mitsumoto, trener fra Tokai University, var hovedtrener på leiren. Han var veldig opptatt av at judoen blei gjennomført på en riktig måte, og gikk alltid igjennom mange grunnteknikker. Han måtte til og med lære bort fallteknikk, for det var det ingen som kunne, og han måtte lære oss hvordan vi skulle hilse. Nivået på leiren var bra, og passet oss midt i blinken. Søndag og mandag trente gutta og Linn på barnepartiet, siden det var altfor liten plass i den lille dojoen hvor vi trente på søndagen. Men vi fant fort ut at det ikke hadde noe særlig for seg. På voksen partiet var de blant de minste, men fikk slått godt fra seg allikevel.

Mandag kveld etter middag dro vi alle til byen for å se oss litt om. Vi fikk sett oss litt om, men det meste var desverre stengt. Gutta og Rina dro på kino, Linn ville heller dra tilbake og legge seg. Tirdag var det igjen to treninger, etter lunsj dro gutta igjen til byen. Rina og Linn dro på foredrag om motivasjon. Det ble sagt mye fornuftig, om hvordan man skal motivere seg selv, og om hva som skulle til for å oppnå de resultatene man var ute etter. På kvelden tok vi det helt med ro. Onsdag var det samme opplegg, men med et nytt foredrag. Denne gangen var det Kenji som holdt foredrag om hvordan man skulle bli god i judo. Det blei nok veldig annerledes for de aller fleste i forhold til hva de hadde forventa seg på forhånd. Kenji mente ikke at judo bare var en sport som man skulle vinne i, men det var en lære for livet. Det handler ikke om å vinne og bli best, men om å bli en bedre person. Han konsentrerte seg mest om hva judo sto for og hva man kunne lære av det. Men han sa at for å bli god, så må man forstå det man driver med, og kunne sette seg inn i motstanders tanker. Man må trene mye, hver dag, man må trene i hele, riktige, bevegelser, og man må sette seg klare mål som ikke er totalt uoppnåelige. Man skal heller nå et mål, og sette seg et nytt, enn å ha for høye mål. Resten av onsdagen blei også veldig rolig. Torsdag var som de foregående dagene med to treninger, denne dagen var det lagt opp til en debatt mellom treningene istedenfor foredrag. Det som hovedsakelig blei tatt opp på denne debatten var hvordan man skulle få ungdommer til å fortsette med judo. Egentlig mye av det samme som vi snakker om her hjemme.

Fredag var siste dag. Denne dagen var det bare en trening for oss store. Gutta dro ganske tidlig til byen, de skulle på kino igjen, mens Linn og Rina blei igjen blant annet for å se på dan graderinger. Vi fikk sett ganske mye god judo, selv om vi ikke fikk gjort så mye selv. På kvelden var det lagt opp til festmiddag. Det blei en deilig meny bestående av masse god mat, og med is og jordbær til dessert. Etter middagen måtte det ryddes fort ut av rommet fordi det skulle være "soda vanns diskotek" for barna, mens vi voksne blei delt i lag og dro ut på lekeparken for å se hvilket lag som var best i de forskjellige spillene de hadde der. Resten av kvelden blei for det meste benyttet til å knytte flere nye bekjentskaper.

Lørdag sto vi tidlig opp og spiste frokost og dro avgårde så tidlig som mulig. Vi kunne nok egentlig ha ventet hvertfall en time ekstra på å dra, for det var bare mange timer med venting på Kastrup som lå foran oss. Geir og Even hadde begge brukt opp alle pengene sine, så de ville bare hjem så fort som mulig. Heldigvis for Geir blei det hvertfall satt opp en cola stand like ved der vi satte oss for å vente på flyplassen. I løpet av de timene vi sto der drakk han nok en liter cola, noe som kanskje også hindret han i å bli enda mer sulten enn han var. Innsjekkinga gikk denne gangen helt smertefritt og vi kom oss forbi sikkerhetskontrollen før vi fant ut at flyet var en time forsinka. Da blei det enda mer venting, men vi kom oss heldigvis helt hjem tilslutt.

Alt i alt var det en fin tur, med mye bra judo. Leiren startet litt puslete med mest teknikk, men tok seg opp med en god del randori på slutten. Vi lærte et par nye ting som vi vil prøve å få gjennomført på trening her hjemme også. Leiren hadde totalt 260 deltakere, hvor 220 av dem var barn under 18 år. Fra Norge var vi fem fra BK-Judo, og en fra Ippon. Svenskene stilte med en litt større tropp fra Lugi Judo, ca 10 deltakere, og resten var dansker. Gutta syntes nok at det var problematisk med språket, siden det var værre og bli kjent med nye mennesker når de ikke helt forsto hva de sa. Det var ingen av oss som alltid fikk med oss alt, men det viktigste gikk inn. Det eneste som virkelig glapp ut var at det blei arragert trenermoduler tre av kveldene, som hadde vært veldig fint for spesielt Rina å delta på. De hadde et fint opplegg og god service, så vi kommer gjerne tilbake neste år, men nå gleder vi oss bare til Viking Camp!